Nynorskordboka
funn
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit funn | funnet | funn | funna |
Opphav
norrønt fundr m; samanheng med finne (5Tyding og bruk
- det å finne noko;noko som blir funne
Døme
- arkeologisk(e), botanisk(e) funn;
- gjere eit funn;
- gjere store funn (av gass)
- som etterledd i
- fortidsfunn
- oljefunn
- runefunn
- (nyoppdaga) verdfull ting eller person
Døme
- boka er eit funn for fotografar;
- ho er eit funn for bedrifta